Slik tester du glasshardhet
Materialhardhet er vanligvis forstått som motstand mot riper eller slitasje. Imidlertid brukes forskjellige tester for å måle ulike aspekter av materialhardhet i samsvar med de mekaniske egenskapene som undersøkes. Dessuten utføres tester under varierende eksperimentelle forhold og dataanalysemetoder. Følgelig eksisterer det ingen direkte sammenheng mellom resultatene av forskjellige hardhetstester. Den vanligste er"Mohs Test" som måler"ripehardhet" på en sammenlignende skala på 10 referansemineraler. Prinsippet er enkelt: materiale A vil skrape materiale B bare hvis A er hardere enn B. Vanlige gjenstander med kjent hardhet kan brukes til å utføre Mohs-test.
Trykk godt inn i og over overflaten av glasset med en negl. Ikke overraskende finner du ut at den ikke kan ripes opp av en negl. Dette betyr på Mohs skala, glass er hardere enn 2,5.Fortsett testen ved å bruke penny for å skrape. Merk at kronen ikke klarer å skrape glasset. Du konkluderer da med at glass har en Mohs-hardhet som er større enn 3. Se tipsdelen for en liste over Mohs-testreferansemineraler i hardhetsrekkefølge, etterfulgt av hardheten til de vanlige gjenstandene du skal bruke neste gang. Test materialene mot seg selv. Merk at et gitt materiale kun vil skrape materialer med lavere hardhet.
Fortsett testene med spikeren for å skrape, deretter apatitten, og så videre, i økende rekkefølge av hardhet til du har festet glasset mellom to referansematerialer.Legg merke til at verken spikeren eller apatitten skraper glasset, men ortoklas gjør det. Du kan da konkludere med at glass har en Mohs-hardhet mellom 5 og 6.
